På fisketur med Brødrene Brothers

Vakende storørreter..

2010-06-24T15:43:00.000-07:00

I går etter et upåklagelig grillmåltid med koteletter, pølser, maiskolber og selvfølgelig potetsalat var jeg interessert i å teste fiskelykken på denne vakre dagen. Stappmett og fiskekåt, fornøyd nå. Dagen hadde vært fylt med godt vær, steikende sol og forhåpentligvis skulle litt av det øverste vannlaget i vår kjære Elveblestdammen være varmt. Jeg tenkte å være litt snill av meg i dag og prøvde å ta kontakt med en ukjent fiskebror ved navn Artny. Etter to forsøkte telefonanrop, en sms og en helt for jævlig dårlig telefonsvarer ga jeg opp. Rett før jeg går ut av døren, ringer faktisk Arnty og lurer på hva som skjer. Jeg forklarer at jeg herved gir han innbydelse til en tur til mitt nye favorittvann, etter noen minutter med nøling i andre siden av røret bestemte han seg til å takke pent ja.Jeg tenkte vi skulle dra med engang jeg ankom Arntys hus, men slik ble det altså ikke. Han hadde ikke gjort klart noe utstyr og var veldig interessert i å vise meg et administrativt IT-verktøy som man kan bruke for å koble seg på en server for så å laste ned et såkalt operativsystem, fasinerende. Ved ankomst ble det noen par kast i Mekka først der jeg hadde lovet han sin første fisken på fluestang, og tror du ikke han dro to små pinner på rundt 20 gram da? Å joda, Arnty var fluefrelst. Vi tok bena fatt og begynte på gåturen ned til mitt flueparadis. Turen dit besto av mye snakking fra Arnty (derav bruk av oksygen han hadde trengt). Vi måtte også stoppe en del, pga Arnty sitt klesvalg. Han måtte jo stoppe en gang i blant for å dra på seg olabuksa igjen og var fast bestemt på at dette var grunnet til at han var sliten, fysisk kondisjon var ikke en faktor her. Etter at Arnty også dro en liten Mort når vi kom ned til Elveblestdammen, var det duket for meg. Jeg dro fort opp noen fine fisker på rundt 150 gram, 250 gram og 300 gram.

Nydelig fisk fra Elveblestdammen. 0,3 kg

Etter hvert måtte Arnty trekke seg trist tilbake pga jobbrelaterte plikter dagen etter, mens jeg gjerne ville bli litt lenger. Han var først skeptisk til om han fant veien til bilen, men begynte å gå. Har ikke hørt fra han ennå, men det går sikkert helt fint. Jeg fisken videre på samme plass og i løpet av ca en time hadde jeg dratt flere fine fisk. Avsluttet kvelden med å gå helt til andre siden der det vaket bra med fin fisk. Kvelden endte med to fisk på 150 gram, en på 250, tre på 300 og tre på 500 gram. Fornøyd med kvelden, ørreter her på 0,5 kg er usedvanlig spreke.

Fin fisk på 0,5 kg. Fikk tre av denne størrelsen + mistet en som var større.

21. Juni 2010

2010-06-23T04:12:00.000-07:00

Dette var dagen for å teste noe nytt. I vår kjære hjemby Kristiansund er det nemlig flere vanndammer midt i sentrum som tidligere var vannforsyning, men som nå er "fraflyttet". Her hadde vi hørt fra flere at det skulle være stor mort. Og en mort på over halvkiloen fristet oss begge. Vi var jo blitt Mort-frelst.

Vi startet i "mellemdammen". Her var det noen vak å se. Vi brukte begge en nymfe. Etter å ha fisket en stund fikk Blake en liten mort. Var ikke så mye bett. Det gikk en fyr forbi som mente at det var bedre i den neste dammen. Her brukte de å mate mort med loff, så den burde være ganske stor. Vi beveget oss dit. Her var det ikke mye vak å se, og grunnen var full med dritt å sette seg fast i. Vi gikk dermed videre til Grawemdammen. Her var det finere. Og jaggu så vi ikke et kjempevak også. Dessverre fikk vi ikke noe. Vi fisket oss hjemover i de samme dammene uten stort hell. Men vi skal absolutt tilbake!

Vi fiskes! -Steven

Søndag 20. Juni

2010-06-21T17:30:00.001-07:00

På søndag kom jeg hjem etter en liten tur vekk fra Kristiansund. Steven sluttet på jobb klokken 23 og var ikke særlig lysten på fiske etter jobb. Dette ble for sent for han sa han, negativ. Jeg var egentlig enig, men rundt klokken 22 klarte jeg ikke å holde meg lenger, måtte bare komme meg ut til vårt fluefiskeparadis Mekka for å teste kastearmen. Dette skulle vise seg å være en veldig bra avgjørelse fra min side. Jeg åpnet kvelden med en tung mort på ca 375 gram, en liten ørret og utallige andre som var etter flua. Var en del vak på fjærmygg på kvelden da jeg kom, så mitt våpen ble først en palmermygg i krokstørrelse 18. Det frustrerende myggfiske med tørrflue hører vi ofte snakk om, tilslaget mitt ville ikke sitte. Etter at jeg hadde fisket meg bortover bredden kom jeg til mitt eget lille hotspot som jeg måtte prøve. Da tok jeg kontakt med Steven som hadde sett at det var helt vindstille ut..han bestemte seg for å ta turen. Rett etter at jeg snakket med han vaket det et fint vak ikke så langt fra land, jeg hadde nylig skiftet til en annen tørr myggimitasjon. Uprofft tilslag, men pang så satt den faktisk! Utras! Hva er dette? Det var faktisk liv i fisken, var dette en tung mort eller en middels pen ørret...? Når den kom i overflaten etter en stund ble jeg i ekstase, det var en ny regnbueørret! Enormt fin, hvem setter ut disse mon tro? Den hadde slitte finner, så dette var nok oppdrettsfisk. Den veide 550 gram og den var uansett en kraftplugg av dimensjoner. Da Steven kom snakket vi mye om regnbue-eventyret, som dette faktisk har utartet seg til å bli. De neste ca 2 timene gikk med på å få kun småfisk og diverse mort. Vi hadde lenge snakket om å prøve vannet nedenfor Mekka, den såkalte Elveblestdammen. Denne var ikke akkurat beryktet og vi har liten tro på at mange fisker i denne, derfor var kanskje sjansen for storfisk til stede? Vi tok turen ned og ble møtt av utallige fisk som var oppe for å slurpe i seg mygg, dette var en vakfest. Vi kastet noen par ganger, men tilslaget var for dårlig. Jeg satte på en Hares Ear-nymfe som fungerer fint i slike grumsete vanntyper. Kastet ut..her var det liv under overflaten..ga tilslag..der satt den! Jeg fortalte Steven at jeg trodde denne var på rundt 300 gram, dette var før den kom til overflaten og plutselig raste ut med voldsomme krefter! Etterhvert, med god hjelp av Steven, fikk vi håvet fisken.

Nydelig skogsbrun ørret. Vekt: 0,8 kg.

Tatt i betraktning at denne kvelden/natten egentlig skulle benyttes foran en dataskjerm, måtte vi si oss sånn passe fornøyd med resultatet turen ga. Fisket i noen timer til, uten noe annen fangst enn mort på 150 gram fanget av Steven. Vi kommer nok tilbake! Blake

17. Juni 2010

2010-06-17T15:17:00.000-07:00

I dag tok jeg ferie og satte meg på første båt til Kristiansund. Her var det sørvest kuling og regn. Deilig. Må si jeg ble litt overrasket over at Blake (som også hadde tatt turen) ville fiske med flue i dette været. Men jeg kunne ikke være dårligere enn Blake, så jeg slang meg med. Vi skulle til vårt eget ørretparadis, Mekka.

Mekka lå der vakker og sensuell som vanlig. Vinden gjorde ikke forholdene super, men vi var ved godt mot. Jeg var interessert i årets første på flua. Og jeg visste at Mekka var plassen for suksess. Jeg valgte en streamer. Kastet ut og vips! Fisk på første kast. Det var en minifisk, såklart. Men det gjorde godt. I løpet av noen minutter hadde jeg også fått nr 2 og 3. Blake var ikke dårligere og var hakk i hel. Vi fisket oss rundt halve vannet og fisken var etter hele tiden. Krokingen satt ikke helt som den skulle, så flere slapp unna. Timene gikk og jeg var nå oppe i 11 ørret. Blake hadde fått 6. Plutselig får han en brukbar fisk på kroken. Når den nærmer seg blir vi med ett usikre på hva dette er. Ikke var det mort og ikke var det en vanlig ørret heller. Jaggu var det ikke en regnbueørret som hadde lurt seg på kroken. Blake var i ekstase. Vårt eget ørretparadis hadde regnbueørret. Fantastisk. Dette ga Blake en opptur og i løpet av den siste timen hadde han tatt meg igjen og det var 12 - 12. Blake dro like greit opp to til og vant dagens duell med 14-12. Resultatet av fluefiske i regn og blæst var altså 26 ørret, 4 mort og 1 regnbueørret. Mekka, for et vann!

Det skal også nevnes at undertegnede tok ledelsen i internoppgjøret med en kubbe på 200 gram.

Ingen tvil om at det blir flere turer til Mekka denne sommeren.

Vi fiskes! -Steven

16. Juni 2010

2010-06-16T14:37:00.000-07:00

Det var ikke i min avtalebok å fiske i dag. Hadde store planer om sofa og VM. Men til min store overraskelse var Stefan i fiskehumør. Etter å ha mast hull i hodet på meg en god stund ble jeg med. Jeg fikk han til å investere i mark og han kjørte selvfølgelig oppover. Forholdene var ganske like som gårsdagen. Vi valgte demningen for dagen. Jeg hadde investert i en ny dupp som skulle vise seg å være komplett umulig å se lengre enn 3 meter fra land. Ironisk nok, siden det var det å kaste langt som var grunnen til investeringen. Stefan hadde ikke hatt duppa ute lenge før den forsvant under. Og utrolig nok klarte han å kroke fisken. Jeg var nervøs. Stefan var i ekstase, han visste hvor mye som stod på spill. Jeg ba til Æge, havets gud. Stefan måtte ikke få fisk. Heldigvis hadde jeg tydeligvis en viss kontakt med norrøne guder, for fisken glapp kroken tvert. Stefan var skuffet. Jeg var glad.

Stefan kastet på nytt ut. Med godt mot. Nok en gang for duppa under. Hele Stefan skalv. Jeg fortsatte min bønn til nørrøne guder. Fortsatt var kontakten god og Stefan mistet fisken. Han var utrolig lysten på fisk nå. Dette gjorde sitt til at jeg tenkte at jeg skulle vise han. Jeg siktet meg inn mot stranda, sa mine velvalgte ord "nei, jeg får vel se til å safe inn seieren i dag da" og kastet ut. Duppa kom aldri opp, jeg sveivet inn og en bitteliten tass beit på. Stefan trodde ikke sitt eget øye. Akkurat idet jeg dro fisken over rekkverket kom det to snasne piker forbi. De lo av størrelsen. Det knakk meg litt, men jeg visste jo at størrelsen ikke teller. Vi fisket litt til. Stefan som har daglig kontakt med sin mor, fikk dagens oppringing. Selvfølgelig gikk duppa hans under. Han dro til. Nei, ingen fisk. Nok en gang under. Han dro til på ny. Nei. Nå var det nok. Vi dro hjem

Takk Æge!

Vi fiskes! -Steven

15. Juni 2010

2010-06-16T14:26:00.000-07:00

Denne dagen hadde jeg lovet min minste bror å fange fisk i Theisendammen. Den fisketuren skal det ikke skrives så høyt om. Da fisken uteble og min bror var skuffet over manglende sei.....

Da jeg var på vei hjem fra familiebesøket tok jeg kontakt med Blake for å høre hva han maste så forferdelig om. Det viste seg at han akkurat var på vei en tur til Baklidammen. Utrolig nok hadde han også klart å lure med seg Stefan. Jeg valgte å la de to turtelduene få fiske i fred og dro hjem for å se Brasil-kamp. Etter kampen klarte jeg derimot ikke å holde meg lengre. Jeg ringte Blake for å høre ståa. Han var i ferd med å gå ned til Theisen. Jeg tok det som en invitasjon, gravde litt mark og fortet meg oppover. Jeg møtte Stefan i døra i det jeg gikk. Hans rapport for dagen var null fisk :).

Jeg og Blake møttes på demningen i Theisendammen og kastet ut. Ikke så mye spennende å skrive om. Vi gikk dermed litt lengre bort for å prøve nye jaktmarker. Vi fisket en god stund og vi ble kaldere og kaldere. Sommerkveld, my ass. Blake forsøkte å holde stemningen oppe med litt "show". Akkurat idet han gjorde ablegøyer forsvant duppa mi under. Jeg ble desperat og dreit meg ut på tilslaget. Skuffet. Ny mark på. Nye minutter gikk. Blake prøvde seg litt lengre bort. Plutselig kom han tilbake. Virket fornøyd. "Fått fisk eller?" spurte jeg. Han smilte, og dro fram en halvkilos. Jeg så samtidig bort på duppa. Den var ikke å se. Jeg dro forsiktig inn og kjente at, jada. Her var det fisk. "Det passet bra, for jeg har også fisk" sa jeg fornøyd. Blakes smil stivnet. "Åh, du har det ja. Heh. Det har ikke jeg, for denne fant jeg bare liggende i vannkanten, dau som ei sild." Jaggu hadde ikke Blake funnet seg en fisk. Trofaste lesere vil nok huske at det var Blake som også dro inn fisk på en forlatt dupp i Baklidammen noe tidligere. Vi lo av det hele. Jeg var fornøyd med fisk og forlot Theisendammen. Hjemme visste jeg at det ventet en bitter fyr i en rød stol.

Vi fiskes! - Steven

Gåtur ved nidelva

2010-06-14T20:40:00.000-07:00

Jeg hadde en stund tenkt på å gå meg en tur i Nidelva. Etter samtale med Steven i går hørtes det ut som han var ivrig på en spaningstur etter storørretens standplass og litt kakaokos i en frisk vårbris. En liten forsovelse skulle være nok til at han trakk seg i siste liten, og han ville heller ikke gå glipp av VM-kampen mellom Tyskland og Danmark. Jeg skulle gjerne også ha fulgt kampen, men synes det var på tide med litt god gammel friskluft. Jeg tok bussen til Nedre Leirfoss for å sjekke ut denne plassen, jeg hadde aldri vært der tidligere. I sekken hadde jeg med en liten matpakke, en flaskevann og en teleskopstang i tilfelle jeg ble i kastehumør. Jeg var på utkikk etter fine plasser å vade for å fiske med flue i området, og jeg fant noen fine lommer innimellom som var vadbare. Etter få kast beit en liten, men nydelig ørret på. Den veide ca 130 gram, ble sluppet fint tilbake uten skader. Mellom Nedre og Øvre Leirfoss er det gratis å fiske siden denne strekningen ikke går under noen fiskekortordning. Dette er en flott tiltak for å få ungdom ut av stolen og ut i frisk natur! Derfor er det jo viktig at det opprettholdes en stor bestand av fisk her. Jeg prøvde 200 meter lenger bort i elva, og der også bet en av samme størrelse på. Den tok sluken der det kun var rundt 15 cm dypt, slik at jeg så at fisken tok.

Etter flere mislykket kast her, vendte jeg tilbake igjen til der jeg fikk den første ørreten. Nå prøvde jeg noen meter bort, der det var en stort grunt område. Rett utenfor det grunne området ble det straks veldig dypt og her måtte det da stå fisk. Å ja, denne plassen var en såkalt "hotspot". Her fikk jeg til sammen tre nye fisk, og i tillegg mistet jeg to fine der jeg tror den største var opp til 300-400 gram. Jeg tok vare på to av de tre jeg fikk, da disse var så skadet at det ikke hadde vært forsvarlig å sette de ut igjen. Den ene var rundt 200 gram, mens den andre var litt over 300 gram. Denne var usedvanlig sprek for å kun veie 300g, og kjempet godt imot.

Idyllisk ved Nidelva.

Fisken ble gjort opp ved bredden, der den ble rensket og i tillegg sjekket jeg også hva den hadde spist. I begge fiskene var det masse med damsnegl. Dette er et næringsdyr som normalt ikke er å finne i norske elver, men pga vannreguleringen og det faktum at elva er ekstremt næringsrik har denne skapningen klart å etablere seg her. Uansett om damsnegl er mye av næringen til fisken i elva, må det nok også være mangfoldige mengder med marflo og andre krepsdyr. Fisken var likevel knallrød i kjøttet, den så himmelsk ut :)

Rødt og vakkert.

Håper på skikkelig knallvær snart, med masse klekkinger og vakefest.

See you later alligator! - Blake.

13. Juni 2010

2010-06-14T03:01:00.000-07:00

Hard arbeidsøkt til klokken 18, rett hjem, middag. Så begynte det å krible. Jeg hadde nappene i Theisendammen friskt i minnet. Jeg var lysten igjen. Jeg kontaktet Blake. Han tygde litt på det, men kom raskt til en beslutning om at ja, han var med. Da Blake ankom mitt stusselige hjem, spurte vi Stefan om han var interessert. Etter et lite forhør som inneholdt vindstyrke, temperatur og andre komfortrelaterte tema, kom han fram til at han ikke orket. Han hadde jo akkurat satt seg ned i stolen. Vi gikk mot Theisendammen. Underveis baksnakket vi Stefan, og turen gikk utrolig raskt.

Ved ankomst var det bare å dra ut teleskopen, tre på et par nygravde mark og slenge ut duppa. Vi valgte demningen som oppholdssted. En del fine vak å se, men ingen var visst interessert i marken. Vi flytta oss litt nærmere sandstranda. Blake kastet ut først. Jeg 2 sek etter. Der, napp. Iskaldt tilslag. Blake oppfattet det hele og bestemte seg for å dra inn bittelitt for å komme nærmere land. Akkurat idet han drar hører jeg "hehe, der har jeg også fisk, gitt". Moro. Jeg får dratt inn min. En fin sak på ca 7cm. Hah. Blake fortsetter med sin. Jaggu var det ikke en halvkilos han hadde fått. Vi fortsatte fisket her. Flere ganger var duppa under, men fisken i Theisendammen er slue jævler.

Blake tok med seg fluestanga og gikk bort til et siv. Etter et kvarterstid kom han tilbake. Kry som lærka på tunet. Med seg hadde han fangsten. En liten kriger som var enda mindre enn min. Vi tok nå fart på hjemturen og den obligatoriske "fiske seg rundt vannet-turen". Vi stoppet på flere plasser, men ikke noe napp. Det nærmeste var når beveren holdt på å ta med seg duppa. Helt til slutt tok vi et par kast med sluken. Her skal det sies at Blakes kobber & rød, var like stor som den siste fisken han fikk. Alt i alt kan man si det var en fin utflukt. Montro hva Stefan hadde fått i dag. Når jeg kom hjem, kunne alt tyde på at han hadde skaffet seg en pose SørlandsChips i det minste.

Vi fiskes! -Steven

11. Juni 2010

2010-06-11T16:31:00.001-07:00

En kveld med mye fifa innebar at jeg sov litt lengre enn normalt. Det skulle selvsagt Blake utnytte, så han var rask med å sende melding når han selv var våken. Han var lysten på mark & dupp på Baklidammen. Kan ikke akkurat si at det bydde meg i mot, så jeg var absolutt med. Stefan var enda på jobb, så vi rasket sammen sakene våre og satte kursen mot dammen før han var ferdig.

Baklidammen var et vakkert syn. Vi ankom rundt 15.30-tiden, og fisken var i vakehumør. Dessverre var den ikke i nappehumør, så ingen napp. Vi fisket oss rundt hele dammen, uten hell. Enda vi halveis hadde skiftet til sluk.

Vi gikk mot Theisendammen for å teste lykken der. Vi gikk mot en av våre faste plasser. Akkurat idet vi rundet et tre fikk vi øye på noe kjent. Jaggu var det ikke Blake som hadde tatt turen, med sin 10-foter. Vi bevegde oss mot demningen. Jeg kom i snakk med en rutinert liten guttunge, som fortalte at skulle jeg få fisk her, var det bare å bytte til mark igjen. Jeg fulgte hans råd, og fem minutter senere var det fisk på kroken. Ikke noe å skryte av, størrelsesmessig, men alikevel fisk. Dette fikk Stefan med seg, så han grein seg til en liten mark. Han kastet ut og ventet spent på fisk. Vi lo godt av denne Stefan. Plutselig bevegde duppa seg. Skulle det endelig bli fisk på Stefan? Stefan skvatt til. Ventet 1 sek, og dro til! Dessverre hadde duppa drevet litt mer mot land etter at han kastet ut, så han hadde noen meter med snøre til overs. Det hadde ikke han fått med seg i gjerningsøyeblikket, så tilslaget ble noget patetisk. Fortsatt uten fisk.

Det skal sies at på mine 7 neste utkast med duppa, var det også tilfeldigvis 7 napp. Men tydeligvis var jeg ikke kald nok, og alle fiskene forlot åstedet mette, men uten krok i munnen. Jeg vet nå at det er mulig å få fisk i Theisendammen, og tro meg - jeg skal ha flere.

Vi fiskes! - Steven

07. Juni 2010

2010-06-08T03:44:00.000-07:00

For min del ble det ei helg med jobbing og ikke fisking. Dette gjorde meg bedrøvet, så på mandagen tok jeg med meg en eksamenslei Blake og dro til Baklidammen. vi var ikke på plass før i 22.30-tiden. Vi var begge utstyrt med mark og dupp. Dette måtte være snadder for fisken.

Det skulle vise seg at Bakli-ørreten ikke var av samme oppfatning. Gjentatte forsøk med marken ga ingen resultater. Dette var ikke den Baklidammen jeg kjente. Det var oppsiktsvekkende lite vak å se også. Vi byttet til sluk for å prøve å lure kilosen. Heller ikke det var særlig suksessrikt. Vi fisket oss mot demningen og avsluttet der. Ingen napp. Vi pakket skuffet sammen og tok fart på hjemoverturen. Vi gikk forbi Theisendammen, som lå vakker og stille. Vi valgte å prøve et par kast her også. Etter en liten stund måtte vi innse nederlaget. Fisken seiret nok en gang.

Vi fiskes! -Steven

02. Juni 2010

2010-06-03T08:37:00.000-07:00

I dag ble jeg oppringt av Blake. Jeg var på jobb, mens han lå i senga. Han var fiskekåt. Og jeg var heller ikke fremmed for slike tanker. Han var ivrig på å teste selveste Nidelva. Jo, det kunne jeg være med på. Sekunder etterpå tikker følgende SMS inn på mobilen "glemte at jeg skulle på jobb i dag jeg, gitt". Type. Da fikk det bli en annen dag.

Etter jobb så dro jeg hjem for å se Norge - Ukraina. Det ble som de fleste vet en gedigen nedtur. Og den eneste måten å kvitte seg med en slik skuffelse på er å dra på fisketur. Stefan var ikke lysten. Han satt klistret foran sin elskede Ps3. Ja, da fikk jeg dra alene. Jeg utstyrte meg med mark og dupp. Jeg visste jo hva de var gode for. Været var 12-13 grader og duskregn. En uslåelig kombinasjon med marken. Jeg gikk oppover mot Baklidammen.

God og svett tredde jeg marken på kroken og kastet ut. Det var brukbart med vak, men ingen var interessert i marken. Kastet ut på nytt. Ingen napp. Så slo det meg. Jeg burde prøve stedet hvor storfisken stod i går. Jeg kastet ut. Etter et kvarters-tid begynte duppa å spinne rundt. Jeg rykka til, og voila! Her var det fisk. Den dro avsted med lina. En kraftplugg. Sakte men sikkert fikk jeg den mot land. Endelig skulle min nyinnkjøpte håv få fiskeslo på seg. Fisken viste seg å være litt over halvkiloen. Litt komplikasjoner med fjerning av kroken, gjorde at jeg måtte avlive fisken. Mann mot natur. En stund etter ble det mye regn, så jeg tok fatt på hjemturen. Tenkte å ta et par kast på Theisendammen, men det får bli en annen gang.

Baklidammens resultatliste for året er to fisk. Begge over halvkiloen. Fornøyd

Vi fiskes! - Steven

God og tykk, det var et skikkelig rykk

01. Juni 2010

2010-06-03T08:26:00.000-07:00

Årets første sommerdag måtte jo bare nytes under åpen himmel. Blake var opptatt med jobb, så det var meg og Stefan. Stefan hadde gått så langt at han hadde vært hos Agdars og kjøpt seg en splitter ny stang. Jaggu hadde han ikke vært å kjøpt seg et par spinnere også. De var garantert fisk, som han selv sa. Ja, han er meg en figur. Vi valgte Baklidammen som base for dagens økt. Jeg hadde jo selv gode erfaringer derfra med mark og dupp, så det var mitt våpen for dagen. Jeg var ikke like sikker i dag. Det var litt for varmt i været til at jeg hadde særlig tro på bitt. Men jeg slang ut duppa alikevel.

Noen minutter senere var Stefan igang med sitt første kast. En kjempestor innsjø, og likevel rett over duppa mi. Jeg smilte tappert og sa "jeg flytter meg litt lengre bort jeg". Irritasjonen bygde seg opp. Ny runde med duppa. Like etter kom en spinner flyvende. Heh. Nei. Jeg flytta meg et godt stykke unna nå. Frihet. Vi fisket hver for oss en god stund. Jeg tok turen bort til Stefan. "Fått noe?" Nei, men jeg har mistet to sluker. Klassisk Stefan.

Det stod et par fine fisker like ved land. Nok til at jeg kunne lure de med fluestanga. Jeg stilte med palmygg. Men fikk ikke mange kastene før herr og fru, Tjukkesen kom med sluken sin og skremte bort all fisk som var. Ja, dammen er jo for alle, tenkte jeg. Og akkurat da kom Stefan bort. Han lurte på om han kunne få låne(!?) et par mark. Be my guest.

Vi fisket en liten stund til før Stefan innså at han ikke var noe til fiskekar, så vi dro hjem.

Vi fiskes! -Steven

31. Mai 2010

2010-06-01T01:52:00.000-07:00

På månedens siste dag fikk jeg et underlig kall over meg. Jeg var lysten på litt gjeddefiske. Hadde lest en del om det på veven og tenkte at det var på sin plass å få prøvd seg på Nordens krokodille. Eller som Blake kaller den, Nordens tiger. Tullegutt. Vi hadde jo tidligere vært på en gjedde-tur til Vikelva, så vi valgte å ta turen dit denne gangen også. Jeg stilte med wobbler og sild og dupp. Må si jeg var ved godt mot. I Vikelva var det derimot veldig dødt. Blake fikk lekt seg litt med en ørret som var oppe 2-3 ganger. Gjedda derimot, var ikke interessert i å vise seg fram.

Dermed gikk vi mot Solbakken Bru. Her visste vi at det var to fine sivkanter, hvor gjedda brukte å stå. Både wobbleren og silda fikk prøvd seg, men ingenting var suksess. Det mest spennende ved brua var Blakes møte med vill natur. Han fikk se en lys levende rotte. Eller mus. Eller mink. Eller katt? Vi fisket et par timer før vi slang oss på bussen. Nok en bomtur. Men vi fikk i allefall litt frisk luft, i motsetning til Stefan som tilbrakte dagen foran boksen. Televisjons-boksen.

Søndagstur

2010-05-31T02:11:00.000-07:00

Søndag skulle bli en fredelig dag i bymarka. Jeg bestemte meg for å dra forholdvis tidlig oppover for å nyte dagen. Det var en fin dag med bra vær, men det blåste til tider litt for mye. Jeg startet fiskeøkten alene da Steven faktisk jobbet til 18, han kom senere sammen med sin samboer Stefan. De er litt av noen typer og introduksjonen ble selvfølgelig at Steven snek seg inn på meg og kastet en kongle i vannet foran jeg, dette skulle da selvfølgelig forestille et vak. Ja, han er litt av en karakter han Steven. Med seg hadde han som sagt Stefan som igjen skulle teste fiskelykken, skulle dette bli hans dag? Han så ikke svært optimistisk ut der han kom ruslende. Før de kom hadde jeg kommet i snakk med en svært hyggelig fisker som var på dagstur med sin kone og sønn, han kunne fortelle at de fikk to fisk på ca èn halv kilo ikke så langt fra der jeg sto. Dette lovet bra. Da kvelden kom forsvant både skyene og vinden, været var supert! Det vaket sporadisk, men de ville ikke ta NOEN av tørrfluene jeg forsøkte å servere. Kanskje spiste de like under overflaten på noe? De tok i hvertfall på nymfer. I løpet av denne solfylte og vakre søndagskvelden fikk jeg til sammen seks små tasser. Fire av disse ble tatt på en PT-nymfe, mens de to siste ble tatt på en liten prince-nymfe. Samboerne derimot hadde ikke fiskegudene med seg denne gangen, kanskje storørreten biter på neste gang?

Vi ses igjen, du vakre kobberdam. Blake.

En våt fredagskveld

2010-05-29T01:30:00.000-07:00

Fredag kveld dro jeg opp til bymarka, nærmere bestemt kobberdammen. Med meg på turen hadde jeg Stefan, som vistnok skulle være klar til å dra så fort han var ferdig på jobb. Men sånn ble det jo ikke, han ringte akkurat da han sluttet på jobb. I andre enden av røret hørte jeg en "du...nå har det begynt å regne..". Jeg fikk likevel dratt han med meg oppover og det var heller ikke dumt. Likevel om det regnet omtrent hele kvelden, var fisken regelmessig oppe og vannet bydde på en vakfest som verken jeg eller Stefan noen gang hadde drømt om. Det var nok klekket en god del mer mygg de siste dagene, men disse var ekstremt små (rundt krok #28 tenker jeg). På grunn av det krafige regnet hadde nok mye mygg og insektet blitt slått ned på vannoverflaten, og dette gjorde at fisken vaket bra i de periodene regnet roet seg litt ned. Jeg serverte noen fine fisk en palmermygg på krok #22, men de ville ikke ta. Dette bedret seg etterhvert og i løpet av vår våte seanse der oppe, fikk jeg fire fisk på den samme myggflua. Dessverre falt alle disse fire av, mens mange andre var også etter flua. Jeg avsluttet kvelden med å bytte til en PT-nymfe, denne var dødelig. Flere fine fisk som var etter denne, men vintertilslaget gjorde at jeg måtte innse at slaget var tapt. Avsluttet kvelden med to små fisk på samme nymfa. Ikke noe å skrive hjem om, men morsomt var det å se de fyke etter nymfa. Når det gjelder Stefan var fremdeles hans fiskelykke på "rock bottom", han hadde falt og blitt gjennomvåt og han hadde snakket med sin far Laffen som dessverre måtte meddele til sin sønn at dårlig fiskelykke var vanlig i deres familie. Jeg unner han virkelig en fisk nå, bare håper den ikke blir over 100 gram.

See you later alligator! Blake.

27.05.2010

2010-05-27T16:52:00.000-07:00

Gårsdagen var fiskefri. Det så lenge ut til at det også skulle bli tilfellet denne dagen. Men, nei, jeg måtte ut å teste duppa. Kom meg ikke avgårde før 19.30-tiden. Det var beina som ble brukt som fremkomstmiddel. 20 minutts gåtur - og jeg var fremme ved Byåsen Butikksenter. Målet for dagen var Baklidammen. Etter å ha rundet Theisendammen gikk det opp for meg at jeg hadde glemt marken. Da var gode råd dyre. Heldigvis bodde min kjære far inærheten, så jeg løp bort og skaffet meg mark. Ruslet opp til Baklidammen. Forholdene var gode, vindstille og sprettende ørret. Møtte et par rutinerte slukfiskere. De hadde stått i noen timer uten å få et eneste napp. Vi fordelte vannet mellom oss og jeg slang duppa ut i ett vake-eldorado. Et kvarters tid etter forsvant den under. Jeg var iskald, som de fleste mark og dupp-fiskere er, og venta til den nok en gang forsvant under før jeg rykka til. Der satt den! Fisken var ved godt mot og ga en fin kamp. En sterk 100-grams tenkte jeg. Men når den kom nærmere så jeg at det skulle bli årets rekord. For det var en pen kubbe som kom opp. Jeg fikk ikke veid den før jeg kom hjem, men da var den 620 gram uten innmaten. Så det kan man være fornøyd med. Fortsatte fisket noen timer til og en myndig skikkelse kom bort. Det var TOFA som var ute på oppsynsrunde. Et bra tiltak at de kommer å sjekker fiskekort. Vi slo av en lang prat før vi begge dro til hvert sitt. Det skulle vise seg at TOFA-mannen også var en ivrig blogger. Ta en titt.

Et stykke igjen til Morten Krogvoll

Vi fiskes! -Steven

25. Mai 2010

2010-05-25T16:47:00.000-07:00

Etter en langhelg med fisking var det i dag duket for pause i fiskinga. Vi klarte å holde oss helt til 21-tiden. Da pakket vi fiskeutstyret og dro mot Baklidammen. Alle stilte med haspel. Nå måtte jo den vakevillige fisken bite? Vi ble møtt med en sur vind og dårlig stemning. Brått forsvant vinden og fisk spratt opp hele tiden. Nå var det tro på fisk! Ingen bombe at fisken ikke var interessert? Vi byttet alle sluk flere ganger og begynte å bli bitre. Blake hadde oppdaget en dupp som fløyt på vannet. Han siktet seg inn, traff perfekt, og sveivet inn. Om ikke annet skulle han hvertfall få seg en gratis dupp. Alltid økonomisk bevisst denne Blake. Men jaggu var det ikke en liten rakker i den andre enden av duppa? Et latterbrøl som enda sitter i omgivelsene, brøyt ut av Blake. Fisken var fortsatt i live og var rundt 200 gram. Dagens høydare. Vi fortsatte fisket en liten stund til, men innså at fisken nok en gang hadde tatt innersvingen på oss. Vi begynner å tvile på egne ferdigheter nå. Fryktelig lyst på fisk nå.

24. Mai 2010

2010-05-25T16:21:00.000-07:00

Ingen stor bombe at vi denne dagen bestemte oss for å prøve Kobberdammen. Utrolig men sant. Nok en gang lå det regn i lufta, og nok en gang hadde Stefan valgt å ikke kle seg deretter. Det var tydeligvis flere som ville teste forholdene i Kobberdammen i dag, for parkeringsplassen var full. Vi måtte kjøre til neste, noen meter lengre bort. Litt uffing fra sjåfør Stefan, men det gikk. Ved ankomst dammen var det mange fiskeglade folk fordelt på de beste plassene. Vi fordelte oss også. Blake valgte streamer og fluestang, mens jeg og Stefan var tro mot haspel og møreungen. Ikke så mye aktivitet på vannet, men vi fisket jevnt og trutt. Det skulle gå noen timer før jeg endelig fikk napp! En liten pinne på 100 gram. Den skulle vi senere ha det litt moro med, da vi klarte å lure Stefan til å tro at den ble fisket ved at jeg kastet en stein i vannet, og voila, ørreten fløt opp. Moro for oss. I 17-tiden var det tid for lunsj. Undertegnede hadde ordnet seg med polarbrød, eggerøre og røykalaks. Blake stilte med pasta fra gårsdagen, mens Stefan slo på stortromma med wasa knekkebrød-lunsj.

Etter lunsj var det ny giv. Vi fordelte oss på strategiske plasser. Plassen hvor jeg fikk min 100 grams var opptatt, så jeg måtte finne en ny plass. Fungerte dårlig. Etter en stund var den ledig, og jeg løp bort. Det viste seg at de tullingene som fisket på min plass bare hadde tatt en pause i bakken. Bokstavelig talt. Jeg tok alikevel et par kast og en ny pinne beit på. Noen gram større, men alikevel dårlig. Jeg slo av en folkelig og hyggelig prat med de to som satt å slappet av. Det var tydeligvis ikke av interesse for de. Makan til uoppdragne fluefiskere skal man lete lenge etter. Blake og Stefan var fortsatt uten fisk:)

I 18-tiden var det nok for Stefan. Regnet sto på som verst, og han frøys på fingrene. Han dro hjem. Tilfeldighetene skulle ha det til at blå himmel og vindstille kom rett etter hans avskjed. Jeg og Blake fortsatte fisket noen timer til, før vi tok beina fatt på hjemturen. Vi valgte å gå innom Baklidammen. Den lå der vakker og estetisk. Speilblank med mange vak. Det lovet bra! Dessverre var ingen av de bitevillige. Det mest spennende ved Baklidammen var en bever som svømte forbi. Vi fortsatte dermed mot Theisendammen, hvor et par kast var alt vi orket. Ingen respons. Avsluttet dagen med baconpølse på Statoil.

Spenning for byfolk

23 Mai 2010

2010-05-23T17:12:00.000-07:00

Selv om gårsdagen ble en nedtur fangstmessig sett, bød det alikevel på mersmak å fiske ved Kobberdammen. Så jaggu tok vi ikke en tur i dag også? Været var ikke noe å rope hurra for, så selv Blake hadde med haspel for anledningen. Stefan var som vanlig kledd i joggesko og hettegenser. Myr og regn ingen hinder. Vi begynte ved plassen jeg fikk min 120grams i går. En del vak å se, men lite bitevillig fisk. Blake valgte å ta turen litt lengre bort. Jeg hadde han i sidesynet mitt. I et øyeblikk så jeg mye plask og styr hos Blake, men valgte å overse det. Plutselig ringte Stefans telefon og han la på sprang bortover til Blake. Jeg tuslet etter. Joda, han hadde fått fisk. En fin pinne på 600 gram. Og han var tydelig stolt. Dette ga iallefall mersmak hos oss andre, om ikke annet. Nå hadde også vannet forandret seg til et vake-eldorado. Det var stor fisk regelmessig oppe. Vi kastet og kastet, men ingen var interessert. Etterhvert fordelte vi oss over hele vannet. Alle med et mål for øyet - fisk over 0,6kg. Det var vak i ett sett. Skulle man få fisk måtte det jo bli nå? Etter bortimot 5 timer begynte det å regne ekstremt. Som Blake så fint sier, "det regner oppover". Vi måtte bare innse at med Stefans elegante klesvalg, var det bare å ta kvelden.

Blake forlangte å bli fotografert. Nøgd.

Vi fiskes - Steven

22. Mai 2010

2010-05-23T04:08:00.000-07:00

"Sola skinner hele kvelden, ørreten er over 3kg, folkene er kjempehyggelige". Det var tydeligvis en brukbar plass å tilbringe en fiskekveld på. Blake og Stefan ville ikke snakke om annet. Derfor var det på sin plass at jeg også ble med å testet plassen. Blake skulle jobbe, så det var meg og Stefan. Det var regn i været, så jeg valgte å stole på haspel og ikke flue i dag. Når vi kom fram var det et yrende liv rundt vannet. Flere campere og mange fiskere. Etter en times tid var det ingen av de mange fiskende som hadde fått noe. Regnet bestemte seg så for å melde sin ankomst. Det pøste ned en halvtimes tid. Vi valgte å dra hjemover. Vi gikk forbi et par som sto med stanga. Og jaggu tror du ikke de fikk fisk? Dette kunne vi ikke finne oss i. Vi kastet sekkene fra oss og kom i gang. Jeg valgte å gå mot grunna. Det skulle vise seg å bli en suksess. Etter 10min kjente jeg rykket. Da var det bare å dra inn storfisken. Vekta stoppet på 120gram. Ekstase.

Så dro vi hjem for litt Tacos. Men Stefan var tydeligvis blitt hektet. Han ville ut igjen! Så vi slang oss i bilen og kjørte mot Kobberdammen. Denne gangen også med Blake. Jeg og Blake valgte fluestanga. Et bra valg, for det vakte stor fisk ved et myrhull. Blake kastet forsiktig. 1-2-3 -DER! Nei. gikk ikke. Siden var fisken flere ganger oppe, men var ikke interessert i myggen. Det ble så mørkt at vi ikke så noe lengre, så vi valgte å dra hjem.

Vi fiskes! - Steven

Vakre vak..

2010-05-22T12:05:00.000-07:00

I går hadde Steven vondt i hodet etter for mye inntak av den kjente drikkevaren alkohol, så han slappet av hjemme med 1,5 liter cola (ja, du leste riktig. 1,5 var det). Isteden tok jeg med meg gode gamle Stefan. Han er ikke en fiskebror pr. dags dato. Han mangler litt erfaring, kunnskap, tålmodighet og mangler noen gang også generell sosial intelligens. Hvis vi ser utenom dette, da er han helt ok. Vi tenkte å teste ut Kobberdammen i Ilavassdraget. Her er det stor sjanse for meget stor ørret pga kultivering av vannet, men dessverre hadde ikke all isen gått her ennå. Uansett var det en del av vannet som var ganske isfritt, og her vaket det regelmessig av og til. Det var mye store fisker som var oppe å vaket, her snakker vi mange fisker fra 1 kg - 2,5 og 3 kg. Dette var glupske storørreter som ryddet overflaten langs land for ekstremt små steinfluer som hadde klekket tidligere på dagen. Dessverre hadde jeg lite av dette i flueboksen, så det var umulig å få de til å ta. En lur og rutinert slukfisker klarte derimot å imponere oss ved å dra opp en nydelig ørret som ble stoppet på 3,5 kg på vekta, dette var et vakkert beist. Selvfølgelig ble denne fisken uskadet satt ut igjen. Jeg fikk forøvrig en liten tass på 80 g helt til slutt på flue, men ikke noe særlig å skryte av. Kanskje vi også får et møte med storørreten en dag i nærmeste fremtid...? Vært artig'e!

20. Mai 2010

2010-05-21T08:19:00.000-07:00

Finværet skulle holde enda en dag, og da skulle det bare mangle at stanga fikk kjørt seg litt. Blake var opptatt med arbeid, så det var meg mot ørreten. TOFA meldte om at isen var gått i Bymarka, så det var målet for dagen. Jeg valgte meg ut Theisendammen. Nå hadde jeg en gyllen mulighet til å redusere. Skuffelsen var stor når det viste seg å være null insektaktivitet på vannet. Valget falt på en streamer og jeg fisket i vei. Blake truet meg med litt av hvert over telefon om at jeg burde holde meg inne. Dessverre hadde han rett. Det var ingen fangst å få. Så jeg henger langt bak i internoppgjøret. Jeg valgte å dra hjem og kaste meg på flaska istedet. Lika.

Vi fiskes! -Steven.

19. Mai 2010

2010-05-20T04:42:00.000-07:00

Å våkne svett av at sola gjør soverommet om til et lite drivhus, kan være ubehagelig for de fleste. Men det betyr også aktivitet på de fleste fiskevann, og det var det vi var interessert i å være en del av. Begge var heldigvis fri for forpliktelser, så det var bare å kaste seg i det. Matpakka ble smurt og bussbillet kjøpt. Etter en halvtimes busstur var vi framme ved dagens mål. En liten kulp i ei lita elv i et av Trondheims utearealer. Vannoverflata var dekket av innsekter, så vi var virkelig ved godt mot. Ifølge lokalkjente skulle det lille tjønnet inneholde ørret opp mot en kilo og gjedde på 7,5kg. Vi stilte med fluestanga til ørreten og safet ved å bruke haspel og wobbler til gjedda.

Det var overraskende lite fisk som var oppe, så det ble en streamer til å begynne med. Etterhvert begynte det å vake litt regelmessig, så vi testet ut flere tørrfluer. Ingen var av interesse for ørreten. Plutselig roper en ivrig Blake borti sivkanten. Han hadde sett et beist i vannet. Jeg visste jo at han hadde en tendens til å overdrive, så jeg var en smule skeptisk til gjedda han hadde sett, som etter sigende skulle være over meteren. Jeg slo meg til ro med at han hadde ovedrevet, eller kanskje bare sett sitt eget speilbilde. En times tid senere var det jeg som skulle bli sjokkert. Rett under beina mine kom det svømmende en stygg jævel. Pulsen økte og nå skulle et av årets målsettinger slåes. Gjedda skulle på kroken. Jeg wobblet meg forbi den. Udyret snudde seg brått. Nå skulle den hugge inn! Men den svømte sakte men sikkert under og ut mot dypet. Siden var den ikke å se. Resten av dagen var det ørreten vi ville ha. Hundrevis av kast forgjeves. Ørreten var ikke bitevillig.

Slukøret beveget vi oss hjemover. Skuffet, men alikevel fornøyd ved å tilbringe dagen ute, med sol på kroppen.

Vi fiskes! - Steven

Ørretlukt i lufta

2010-05-09T15:20:00.000-07:00

Først og fremst håper jeg mange vil følge vår blogg gjennom denne fartsfylte fiskesesongen. Dette kommer til å bli både nedturer og forhåpentligvis mange oppturer også. Nå ser vi at våren endelig er i full gang og vi sitter å gleder oss til at den resterende isen skal smelte bort. Ikke fisket noe særlig ennå i år, men har vært på en liten testutflukt til et lite vann nær vårt hjemsted.

Dette stedet er heldigvis en ukjent perle, som vi vet huser ørret opp til kanskje 3 kg.

Hvor dette vannet ligger kommer vi nok aldri til å røpe, her forventes det mye fangst i sommer. Vannet er krevende i form av terreng og værforhold, men fisken her er overhodet ikke selektiv. Dette er vårt drømmested. Vi gleder oss til fortsettelsen..