Å våkne svett av at sola gjør soverommet om til et lite drivhus, kan være ubehagelig for de fleste. Men det betyr også aktivitet på de fleste fiskevann, og det var det vi var interessert i å være en del av. Begge var heldigvis fri for forpliktelser, så det var bare å kaste seg i det. Matpakka ble smurt og bussbillet kjøpt. Etter en halvtimes busstur var vi framme ved dagens mål. En liten kulp i ei lita elv i et av Trondheims utearealer. Vannoverflata var dekket av innsekter, så vi var virkelig ved godt mot. Ifølge lokalkjente skulle det lille tjønnet inneholde ørret opp mot en kilo og gjedde på 7,5kg. Vi stilte med fluestanga til ørreten og safet ved å bruke haspel og wobbler til gjedda.
Det var overraskende lite fisk som var oppe, så det ble en streamer til å begynne med. Etterhvert begynte det å vake litt regelmessig, så vi testet ut flere tørrfluer. Ingen var av interesse for ørreten. Plutselig roper en ivrig Blake borti sivkanten. Han hadde sett et beist i vannet. Jeg visste jo at han hadde en tendens til å overdrive, så jeg var en smule skeptisk til gjedda han hadde sett, som etter sigende skulle være over meteren. Jeg slo meg til ro med at han hadde ovedrevet, eller kanskje bare sett sitt eget speilbilde. En times tid senere var det jeg som skulle bli sjokkert. Rett under beina mine kom det svømmende en stygg jævel. Pulsen økte og nå skulle et av årets målsettinger slåes. Gjedda skulle på kroken. Jeg wobblet meg forbi den. Udyret snudde seg brått. Nå skulle den hugge inn! Men den svømte sakte men sikkert under og ut mot dypet. Siden var den ikke å se. Resten av dagen var det ørreten vi ville ha. Hundrevis av kast forgjeves. Ørreten var ikke bitevillig.
Slukøret beveget vi oss hjemover. Skuffet, men alikevel fornøyd ved å tilbringe dagen ute, med sol på kroppen.
Vi fiskes! - Steven
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar