Ny giv og edle minner

We're back baby!

Nok en gang skal vi fryde våre lesere med gode historier fylt med tårer, sorg og humor. Isen ligger fortsatt tykk i de fleste steder, og vi kan bare sitte å vente på at ørreten nok en gang skal få lov til å både plage og glede oss.

                              Edle minner fra svunnen sommer,
                           atter igjen en mulighet som kommer,
                                en mulighet vi ikke kan miste,
                                ned til vannkanten vi må liste.

Vakende storørreter..

I går etter et upåklagelig grillmåltid med koteletter, pølser, maiskolber og selvfølgelig potetsalat var jeg interessert i å teste fiskelykken på denne vakre dagen. Stappmett og fiskekåt, fornøyd nå. Dagen hadde vært fylt med godt vær, steikende sol og forhåpentligvis skulle litt av det øverste vannlaget i vår kjære Elveblestdammen være varmt. Jeg tenkte å være litt snill av meg i dag og prøvde å ta kontakt med en ukjent fiskebror ved navn Artny. Etter to forsøkte telefonanrop, en sms og en helt for jævlig dårlig telefonsvarer ga jeg opp. Rett før jeg går ut av døren, ringer faktisk Arnty og lurer på hva som skjer. Jeg forklarer at jeg herved gir han innbydelse til en tur til mitt nye favorittvann, etter noen minutter med nøling i andre siden av røret bestemte han seg til å takke pent ja.Jeg tenkte vi skulle dra med engang jeg ankom Arntys hus, men slik ble det altså ikke. Han hadde ikke gjort klart noe utstyr og var veldig interessert i å vise meg et administrativt IT-verktøy som man kan bruke for å koble seg på en server for så å laste ned et såkalt operativsystem, fasinerende. Ved ankomst ble det noen par kast i Mekka først der jeg hadde lovet han sin første fisken på fluestang, og tror du ikke han dro to små pinner på rundt 20 gram da? Å joda, Arnty var fluefrelst. Vi tok bena fatt og begynte på gåturen ned til mitt flueparadis. Turen dit besto av mye snakking fra Arnty (derav bruk av oksygen han hadde trengt). Vi måtte også stoppe en del, pga Arnty sitt klesvalg. Han måtte jo stoppe en gang i blant for å dra på seg olabuksa igjen og var fast bestemt på at dette var grunnet til at han var sliten, fysisk kondisjon var ikke en faktor her. Etter at Arnty også dro en liten Mort når vi kom ned til Elveblestdammen, var det duket for meg. Jeg dro fort opp noen fine fisker på rundt 150 gram, 250 gram og 300 gram.

Nydelig fisk fra Elveblestdammen. 0,3 kg

Etter hvert måtte Arnty trekke seg trist tilbake pga jobbrelaterte plikter dagen etter, mens jeg gjerne ville bli litt lenger. Han var først skeptisk til om han fant veien til bilen, men begynte å gå. Har ikke hørt fra han ennå, men det går sikkert helt fint. Jeg fisken videre på samme plass og i løpet av ca en time hadde jeg dratt flere fine fisk. Avsluttet kvelden med å gå helt til andre siden der det vaket bra med fin fisk. Kvelden endte med to fisk på 150 gram, en på 250, tre på 300 og tre på 500 gram. Fornøyd med kvelden, ørreter her på 0,5 kg er usedvanlig spreke.

Fin fisk på 0,5 kg. Fikk tre av denne størrelsen + mistet en som var større.

21. Juni 2010

Dette var dagen for å teste noe nytt. I vår kjære hjemby Kristiansund er det nemlig flere vanndammer midt i sentrum som tidligere var vannforsyning, men som nå er "fraflyttet". Her hadde vi hørt fra flere at det skulle være stor mort. Og en mort på over halvkiloen fristet oss begge. Vi var jo blitt Mort-frelst.

Vi startet i "mellemdammen". Her var det noen vak å se. Vi brukte begge en nymfe. Etter å ha fisket en stund fikk Blake en liten mort. Var ikke så mye bett. Det gikk en fyr forbi som mente at det var bedre i den neste dammen. Her brukte de å mate mort med loff, så den burde være ganske stor. Vi beveget oss dit. Her var det ikke mye vak å se, og grunnen var full med dritt å sette seg fast i. Vi gikk dermed videre til Grawemdammen. Her var det finere. Og jaggu så vi ikke et kjempevak også. Dessverre fikk vi ikke noe. Vi fisket oss hjemover i de samme dammene uten stort hell. Men vi skal absolutt tilbake!

Vi fiskes! -Steven

Søndag 20. Juni

På søndag kom jeg hjem etter en liten tur vekk fra Kristiansund. Steven sluttet på jobb klokken 23 og var ikke særlig lysten på fiske etter jobb. Dette ble for sent for han sa han, negativ. Jeg var egentlig enig, men rundt klokken 22 klarte jeg ikke å holde meg lenger, måtte bare komme meg ut til vårt fluefiskeparadis Mekka for å teste kastearmen. Dette skulle vise seg å være en veldig bra avgjørelse fra min side. Jeg åpnet kvelden med en tung mort på ca 375 gram, en liten ørret og utallige andre som var etter flua. Var en del vak på fjærmygg på kvelden da jeg kom, så mitt våpen ble først en palmermygg i krokstørrelse 18. Det frustrerende myggfiske med tørrflue hører vi ofte snakk om, tilslaget mitt ville ikke sitte. Etter at jeg hadde fisket meg bortover bredden kom jeg til mitt eget lille hotspot som jeg måtte prøve. Da tok jeg kontakt med Steven som hadde sett at det var helt vindstille ut..han bestemte seg for å ta turen. Rett etter at jeg snakket med han vaket det et fint vak ikke så langt fra land, jeg hadde nylig skiftet til en annen tørr myggimitasjon. Uprofft tilslag, men pang så satt den faktisk! Utras! Hva er dette? Det var faktisk liv i fisken, var dette en tung mort eller en middels pen ørret...? Når den kom i overflaten etter en stund ble jeg i ekstase, det var en ny regnbueørret! Enormt fin, hvem setter ut disse mon tro? Den hadde slitte finner, så dette var nok oppdrettsfisk. Den veide 550 gram og den var uansett en kraftplugg av dimensjoner. Da Steven kom snakket vi mye om regnbue-eventyret, som dette faktisk har utartet seg til å bli. De neste ca 2 timene gikk med på å få kun småfisk og diverse mort. Vi hadde lenge snakket om å prøve vannet nedenfor Mekka, den såkalte Elveblestdammen. Denne var ikke akkurat beryktet og vi har liten tro på at mange fisker i denne, derfor var kanskje sjansen for storfisk til stede? Vi tok turen ned og ble møtt av utallige fisk som var oppe for å slurpe i seg mygg, dette var en vakfest. Vi kastet noen par ganger, men tilslaget var for dårlig. Jeg satte på en Hares Ear-nymfe som fungerer fint i slike grumsete vanntyper. Kastet ut..her var det liv under overflaten..ga tilslag..der satt den! Jeg fortalte Steven at jeg trodde denne var på rundt 300 gram, dette var før den kom til overflaten og plutselig raste ut med voldsomme krefter! Etterhvert, med god hjelp av Steven, fikk vi håvet fisken.

Nydelig skogsbrun ørret. Vekt: 0,8 kg.

Tatt i betraktning at denne kvelden/natten egentlig skulle benyttes foran en dataskjerm, måtte vi si oss sånn passe fornøyd med resultatet turen ga. Fisket i noen timer til, uten noe annen fangst enn mort på 150 gram fanget av Steven. Vi kommer nok tilbake! Blake

17. Juni 2010

I dag tok jeg ferie og satte meg på første båt til Kristiansund. Her var det sørvest kuling og regn. Deilig. Må si jeg ble litt overrasket over at Blake (som også hadde tatt turen) ville fiske med flue i dette været. Men jeg kunne ikke være dårligere enn Blake, så jeg slang meg med. Vi skulle til vårt eget ørretparadis, Mekka.

Mekka lå der vakker og sensuell som vanlig. Vinden gjorde ikke forholdene super, men vi var ved godt mot. Jeg var interessert i årets første på flua. Og jeg visste at Mekka var plassen for suksess. Jeg valgte en streamer. Kastet ut og vips! Fisk på første kast. Det var en minifisk, såklart. Men det gjorde godt. I løpet av noen minutter hadde jeg også fått nr 2 og 3. Blake var ikke dårligere og var hakk i hel. Vi fisket oss rundt halve vannet og fisken var etter hele tiden. Krokingen satt ikke helt som den skulle, så flere slapp unna. Timene gikk og jeg var nå oppe i 11 ørret. Blake hadde fått 6. Plutselig får han en brukbar fisk på kroken. Når den nærmer seg blir vi med ett usikre på hva dette er. Ikke var det mort og ikke var det en vanlig ørret heller. Jaggu var det ikke en regnbueørret som hadde lurt seg på kroken. Blake var i ekstase. Vårt eget ørretparadis hadde regnbueørret. Fantastisk. Dette ga Blake en opptur og i løpet av den siste timen hadde han tatt meg igjen og det var 12 - 12. Blake dro like greit opp to til og vant dagens duell med 14-12. Resultatet av fluefiske i regn og blæst var altså 26 ørret, 4 mort og 1 regnbueørret. Mekka, for et vann!

Det skal også nevnes at undertegnede tok ledelsen i internoppgjøret med en kubbe på 200 gram.

Ingen tvil om at det blir flere turer til Mekka denne sommeren.

Vi fiskes! -Steven

16. Juni 2010

Det var ikke i min avtalebok å fiske i dag. Hadde store planer om sofa og VM. Men til min store overraskelse var Stefan i fiskehumør. Etter å ha mast hull i hodet på meg en god stund ble jeg med. Jeg fikk han til å investere i mark og han kjørte selvfølgelig oppover. Forholdene var ganske like som gårsdagen. Vi valgte demningen for dagen. Jeg hadde investert i en ny dupp som skulle vise seg å være komplett umulig å se lengre enn 3 meter fra land. Ironisk nok, siden det var det å kaste langt som var grunnen til investeringen. Stefan hadde ikke hatt duppa ute lenge før den forsvant under. Og utrolig nok klarte han å kroke fisken. Jeg var nervøs. Stefan var i ekstase, han visste hvor mye som stod på spill. Jeg ba til Æge, havets gud. Stefan måtte ikke få fisk. Heldigvis hadde jeg tydeligvis en viss kontakt med norrøne guder, for fisken glapp kroken tvert. Stefan var skuffet. Jeg var glad.

Stefan kastet på nytt ut. Med godt mot. Nok en gang for duppa under. Hele Stefan skalv. Jeg fortsatte min bønn til nørrøne guder. Fortsatt var kontakten god og Stefan mistet fisken. Han var utrolig lysten på fisk nå. Dette gjorde sitt til at jeg tenkte at jeg skulle vise han. Jeg siktet meg inn mot stranda, sa mine velvalgte ord "nei, jeg får vel se til å safe inn seieren i dag da" og kastet ut. Duppa kom aldri opp, jeg sveivet inn og en bitteliten tass beit på. Stefan trodde ikke sitt eget øye. Akkurat idet jeg dro fisken over rekkverket kom det to snasne piker forbi. De lo av størrelsen. Det knakk meg litt, men jeg visste jo at størrelsen ikke teller. Vi fisket litt til. Stefan som har daglig kontakt med sin mor, fikk dagens oppringing. Selvfølgelig gikk duppa hans under. Han dro til. Nei, ingen fisk. Nok en gang under. Han dro til på ny. Nei. Nå var det nok. Vi dro hjem

Takk Æge!

Vi fiskes! -Steven

15. Juni 2010

Denne dagen hadde jeg lovet min minste bror å fange fisk i Theisendammen. Den fisketuren skal det ikke skrives så høyt om. Da fisken uteble og min bror var skuffet over manglende sei.....

Da jeg var på vei hjem fra familiebesøket tok jeg kontakt med Blake for å høre hva han maste så forferdelig om. Det viste seg at han akkurat var på vei en tur til Baklidammen. Utrolig nok hadde han også klart å lure med seg Stefan. Jeg valgte å la de to turtelduene få fiske i fred og dro hjem for å se Brasil-kamp. Etter kampen klarte jeg derimot ikke å holde meg lengre. Jeg ringte Blake for å høre ståa. Han var i ferd med å gå ned til Theisen. Jeg tok det som en invitasjon, gravde litt mark og fortet meg oppover. Jeg møtte Stefan i døra i det jeg gikk. Hans rapport for dagen var null fisk :).

Jeg og Blake møttes på demningen i Theisendammen og kastet ut. Ikke så mye spennende å skrive om. Vi gikk dermed litt lengre bort for å prøve nye jaktmarker. Vi fisket en god stund og vi ble kaldere og kaldere. Sommerkveld, my ass. Blake forsøkte å holde stemningen oppe med litt "show". Akkurat idet han gjorde ablegøyer forsvant duppa mi under. Jeg ble desperat og dreit meg ut på tilslaget. Skuffet. Ny mark på. Nye minutter gikk. Blake prøvde seg litt lengre bort. Plutselig kom han tilbake. Virket fornøyd. "Fått fisk eller?" spurte jeg. Han smilte, og dro fram en halvkilos. Jeg så samtidig bort på duppa. Den var ikke å se. Jeg dro forsiktig inn og kjente at, jada. Her var det fisk. "Det passet bra, for jeg har også fisk" sa jeg fornøyd. Blakes smil stivnet. "Åh, du har det ja. Heh. Det har ikke jeg, for denne fant jeg bare liggende i vannkanten, dau som ei sild." Jaggu hadde ikke Blake funnet seg en fisk. Trofaste lesere vil nok huske at det var Blake som også dro inn fisk på en forlatt dupp i Baklidammen noe tidligere. Vi lo av det hele. Jeg var fornøyd med fisk og forlot Theisendammen. Hjemme visste jeg at det ventet en bitter fyr i en rød stol.

Vi fiskes! - Steven