16. Juni 2010

Det var ikke i min avtalebok å fiske i dag. Hadde store planer om sofa og VM. Men til min store overraskelse var Stefan i fiskehumør. Etter å ha mast hull i hodet på meg en god stund ble jeg med. Jeg fikk han til å investere i mark og han kjørte selvfølgelig oppover. Forholdene var ganske like som gårsdagen. Vi valgte demningen for dagen. Jeg hadde investert i en ny dupp som skulle vise seg å være komplett umulig å se lengre enn 3 meter fra land. Ironisk nok, siden det var det å kaste langt som var grunnen til investeringen. Stefan hadde ikke hatt duppa ute lenge før den forsvant under. Og utrolig nok klarte han å kroke fisken. Jeg var nervøs. Stefan var i ekstase, han visste hvor mye som stod på spill. Jeg ba til Æge, havets gud. Stefan måtte ikke få fisk. Heldigvis hadde jeg tydeligvis en viss kontakt med norrøne guder, for fisken glapp kroken tvert. Stefan var skuffet. Jeg var glad.

Stefan kastet på nytt ut. Med godt mot. Nok en gang for duppa under. Hele Stefan skalv. Jeg fortsatte min bønn til nørrøne guder. Fortsatt var kontakten god og Stefan mistet fisken. Han var utrolig lysten på fisk nå. Dette gjorde sitt til at jeg tenkte at jeg skulle vise han. Jeg siktet meg inn mot stranda, sa mine velvalgte ord "nei, jeg får vel se til å safe inn seieren i dag da" og kastet ut. Duppa kom aldri opp, jeg sveivet inn og en bitteliten tass beit på. Stefan trodde ikke sitt eget øye. Akkurat idet jeg dro fisken over rekkverket kom det to snasne piker forbi. De lo av størrelsen. Det knakk meg litt, men jeg visste jo at størrelsen ikke teller. Vi fisket litt til. Stefan som har daglig kontakt med sin mor, fikk dagens oppringing. Selvfølgelig gikk duppa hans under. Han dro til. Nei, ingen fisk. Nok en gang under. Han dro til på ny. Nei. Nå var det nok. Vi dro hjem

Takk Æge!

Vi fiskes! -Steven