Da jeg var på vei hjem fra familiebesøket tok jeg kontakt med Blake for å høre hva han maste så forferdelig om. Det viste seg at han akkurat var på vei en tur til Baklidammen. Utrolig nok hadde han også klart å lure med seg Stefan. Jeg valgte å la de to turtelduene få fiske i fred og dro hjem for å se Brasil-kamp. Etter kampen klarte jeg derimot ikke å holde meg lengre. Jeg ringte Blake for å høre ståa. Han var i ferd med å gå ned til Theisen. Jeg tok det som en invitasjon, gravde litt mark og fortet meg oppover. Jeg møtte Stefan i døra i det jeg gikk. Hans rapport for dagen var null fisk :).
Jeg og Blake møttes på demningen i Theisendammen og kastet ut. Ikke så mye spennende å skrive om. Vi gikk dermed litt lengre bort for å prøve nye jaktmarker. Vi fisket en god stund og vi ble kaldere og kaldere. Sommerkveld, my ass. Blake forsøkte å holde stemningen oppe med litt "show". Akkurat idet han gjorde ablegøyer forsvant duppa mi under. Jeg ble desperat og dreit meg ut på tilslaget. Skuffet. Ny mark på. Nye minutter gikk. Blake prøvde seg litt lengre bort. Plutselig kom han tilbake. Virket fornøyd. "Fått fisk eller?" spurte jeg. Han smilte, og dro fram en halvkilos. Jeg så samtidig bort på duppa. Den var ikke å se. Jeg dro forsiktig inn og kjente at, jada. Her var det fisk. "Det passet bra, for jeg har også fisk" sa jeg fornøyd. Blakes smil stivnet. "Åh, du har det ja. Heh. Det har ikke jeg, for denne fant jeg bare liggende i vannkanten, dau som ei sild." Jaggu hadde ikke Blake funnet seg en fisk. Trofaste lesere vil nok huske at det var Blake som også dro inn fisk på en forlatt dupp i Baklidammen noe tidligere. Vi lo av det hele. Jeg var fornøyd med fisk og forlot Theisendammen. Hjemme visste jeg at det ventet en bitter fyr i en rød stol.
Vi fiskes! - Steven
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar