Gåtur ved nidelva

Jeg hadde en stund tenkt på å gå meg en tur i Nidelva. Etter samtale med Steven i går hørtes det ut som han var ivrig på en spaningstur etter storørretens standplass og litt kakaokos i en frisk vårbris. En liten forsovelse skulle være nok til at han trakk seg i siste liten, og han ville heller ikke gå glipp av VM-kampen mellom Tyskland og Danmark. Jeg skulle gjerne også ha fulgt kampen, men synes det var på tide med litt god gammel friskluft. Jeg tok bussen til Nedre Leirfoss for å sjekke ut denne plassen, jeg hadde aldri vært der tidligere. I sekken hadde jeg med en liten matpakke, en flaskevann og en teleskopstang i tilfelle jeg ble i kastehumør. Jeg var på utkikk etter fine plasser å vade for å fiske med flue i området, og jeg fant noen fine lommer innimellom som var vadbare. Etter få kast beit en liten, men nydelig ørret på. Den veide ca 130 gram, ble sluppet fint tilbake uten skader. Mellom Nedre og Øvre Leirfoss er det gratis å fiske siden denne strekningen ikke går under noen fiskekortordning. Dette er en flott tiltak for å få ungdom ut av stolen og ut i frisk natur! Derfor er det jo viktig at det opprettholdes en stor bestand av fisk her. Jeg prøvde 200 meter lenger bort i elva, og der også bet en av samme størrelse på. Den tok sluken der det kun var rundt 15 cm dypt, slik at jeg så at fisken tok.

Etter flere mislykket kast her, vendte jeg tilbake igjen til der jeg fikk den første ørreten. Nå prøvde jeg noen meter bort, der det var en stort grunt område. Rett utenfor det grunne området ble det straks veldig dypt og her måtte det da stå fisk. Å ja, denne plassen var en såkalt "hotspot". Her fikk jeg til sammen tre nye fisk, og i tillegg mistet jeg to fine der jeg tror den største var opp til 300-400 gram. Jeg tok vare på to av de tre jeg fikk, da disse var så skadet at det ikke hadde vært forsvarlig å sette de ut igjen. Den ene var rundt 200 gram, mens den andre var litt over 300 gram. Denne var usedvanlig sprek for å kun veie 300g, og kjempet godt imot.

Idyllisk ved Nidelva.

Fisken ble gjort opp ved bredden, der den ble rensket og i tillegg sjekket jeg også hva den hadde spist. I begge fiskene var det masse med damsnegl. Dette er et næringsdyr som normalt ikke er å finne i norske elver, men pga vannreguleringen og det faktum at elva er ekstremt næringsrik har denne skapningen klart å etablere seg her. Uansett om damsnegl er mye av næringen til fisken i elva, må det nok også være mangfoldige mengder med marflo og andre krepsdyr. Fisken var likevel knallrød i kjøttet, den så himmelsk ut :)

Rødt og vakkert.

Håper på skikkelig knallvær snart, med masse klekkinger og vakefest.

See you later alligator! - Blake.