13. Juni 2010

Hard arbeidsøkt til klokken 18, rett hjem, middag. Så begynte det å krible. Jeg hadde nappene i Theisendammen friskt i minnet. Jeg var lysten igjen. Jeg kontaktet Blake. Han tygde litt på det, men kom raskt til en beslutning om at ja, han var med. Da Blake ankom mitt stusselige hjem, spurte vi Stefan om han var interessert. Etter et lite forhør som inneholdt vindstyrke, temperatur og andre komfortrelaterte tema, kom han fram til at han ikke orket. Han hadde jo akkurat satt seg ned i stolen. Vi gikk mot Theisendammen. Underveis baksnakket vi Stefan, og turen gikk utrolig raskt.

Ved ankomst var det bare å dra ut teleskopen, tre på et par nygravde mark og slenge ut duppa. Vi valgte demningen som oppholdssted. En del fine vak å se, men ingen var visst interessert i marken. Vi flytta oss litt nærmere sandstranda. Blake kastet ut først. Jeg 2 sek etter. Der, napp. Iskaldt tilslag. Blake oppfattet det hele og bestemte seg for å dra inn bittelitt for å komme nærmere land. Akkurat idet han drar hører jeg "hehe, der har jeg også fisk, gitt". Moro. Jeg får dratt inn min. En fin sak på ca 7cm. Hah. Blake fortsetter med sin. Jaggu var det ikke en halvkilos han hadde fått. Vi fortsatte fisket her. Flere ganger var duppa under, men fisken i Theisendammen er slue jævler.

Blake tok med seg fluestanga og gikk bort til et siv. Etter et kvarterstid kom han tilbake. Kry som lærka på tunet. Med seg hadde han fangsten. En liten kriger som var enda mindre enn min. Vi tok nå fart på hjemturen og den obligatoriske "fiske seg rundt vannet-turen". Vi stoppet på flere plasser, men ikke noe napp. Det nærmeste var når beveren holdt på å ta med seg duppa. Helt til slutt tok vi et par kast med sluken. Her skal det sies at Blakes kobber & rød, var like stor som den siste fisken han fikk. Alt i alt kan man si det var en fin utflukt. Montro hva Stefan hadde fått i dag. Når jeg kom hjem, kunne alt tyde på at han hadde skaffet seg en pose SørlandsChips i det minste.

Vi fiskes! -Steven