Vi følger to fiskebrødre, to brødre som egentlig ikke er brødre,
gjennom oppturer og nedturer på deres ferd etter storørreten.

søndag 23. mai 2010

22. Mai 2010

"Sola skinner hele kvelden, ørreten er over 3kg, folkene er kjempehyggelige". Det var tydeligvis en brukbar plass å tilbringe en fiskekveld på. Blake og Stefan ville ikke snakke om annet. Derfor var det på sin plass at jeg også ble med å testet plassen. Blake skulle jobbe, så det var meg og Stefan. Det var regn i været, så jeg valgte å stole på haspel og ikke flue i dag. Når vi kom fram var det et yrende liv rundt vannet. Flere campere og mange fiskere. Etter en times tid var det ingen av de mange fiskende som hadde fått noe. Regnet bestemte seg så for å melde sin ankomst. Det pøste ned en halvtimes tid. Vi valgte å dra hjemover. Vi gikk forbi et par som sto med stanga. Og jaggu tror du ikke de fikk fisk? Dette kunne vi ikke finne oss i. Vi kastet sekkene fra oss og kom i gang. Jeg valgte å gå mot grunna. Det skulle vise seg å bli en suksess. Etter 10min kjente jeg rykket. Da var det bare å dra inn storfisken. Vekta stoppet på 120gram. Ekstase.

Så dro vi hjem for litt Tacos. Men Stefan var tydeligvis blitt hektet. Han ville ut igjen! Så vi slang oss i bilen og kjørte mot Kobberdammen. Denne gangen også med Blake. Jeg og Blake valgte fluestanga. Et bra valg, for det vakte stor fisk ved et myrhull. Blake kastet forsiktig. 1-2-3 -DER! Nei. gikk ikke. Siden var fisken flere ganger oppe, men var ikke interessert i myggen. Det ble så mørkt at vi ikke så noe lengre, så vi valgte å dra hjem.

Vi fiskes! - Steven

Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar