Vi følger to fiskebrødre, to brødre som egentlig ikke er brødre,
gjennom oppturer og nedturer på deres ferd etter storørreten.

lørdag 22. mai 2010

Vakre vak..

I går hadde Steven vondt i hodet etter for mye inntak av den kjente drikkevaren alkohol, så han slappet av hjemme med 1,5 liter cola (ja, du leste riktig. 1,5 var det). Isteden tok jeg med meg gode gamle Stefan. Han er ikke en fiskebror pr. dags dato. Han mangler litt erfaring, kunnskap, tålmodighet og mangler noen gang også generell sosial intelligens. Hvis vi ser utenom dette, da er han helt ok. Vi tenkte å teste ut Kobberdammen i Ilavassdraget. Her er det stor sjanse for meget stor ørret pga kultivering av vannet, men dessverre hadde ikke all isen gått her ennå. Uansett var det en del av vannet som var ganske isfritt, og her vaket det regelmessig av og til. Det var mye store fisker som var oppe å vaket, her snakker vi mange fisker fra 1 kg - 2,5 og 3 kg. Dette var glupske storørreter som ryddet overflaten langs land for ekstremt små steinfluer som hadde klekket tidligere på dagen. Dessverre hadde jeg lite av dette i flueboksen, så det var umulig å få de til å ta. En lur og rutinert slukfisker klarte derimot å imponere oss ved å dra opp en nydelig ørret som ble stoppet på 3,5 kg på vekta, dette var et vakkert beist. Selvfølgelig ble denne fisken uskadet satt ut igjen. Jeg fikk forøvrig en liten tass på 80 g helt til slutt på flue, men ikke noe særlig å skryte av. Kanskje vi også får et møte med storørreten en dag i nærmeste fremtid...? Vært artig'e!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar