24. Mai 2010

Ingen stor bombe at vi denne dagen bestemte oss for å prøve Kobberdammen. Utrolig men sant. Nok en gang lå det regn i lufta, og nok en gang hadde Stefan valgt å ikke kle seg deretter. Det var tydeligvis flere som ville teste forholdene i Kobberdammen i dag, for parkeringsplassen var full. Vi måtte kjøre til neste, noen meter lengre bort. Litt uffing fra sjåfør Stefan, men det gikk. Ved ankomst dammen var det mange fiskeglade folk fordelt på de beste plassene. Vi fordelte oss også. Blake valgte streamer og fluestang, mens jeg og Stefan var tro mot haspel og møreungen. Ikke så mye aktivitet på vannet, men vi fisket jevnt og trutt. Det skulle gå noen timer før jeg endelig fikk napp! En liten pinne på 100 gram. Den skulle vi senere ha det litt moro med, da vi klarte å lure Stefan til å tro at den ble fisket ved at jeg kastet en stein i vannet, og voila, ørreten fløt opp. Moro for oss. I 17-tiden var det tid for lunsj. Undertegnede hadde ordnet seg med polarbrød, eggerøre og røykalaks. Blake stilte med pasta fra gårsdagen, mens Stefan slo på stortromma med wasa knekkebrød-lunsj.

Etter lunsj var det ny giv. Vi fordelte oss på strategiske plasser. Plassen hvor jeg fikk min 100 grams var opptatt, så jeg måtte finne en ny plass. Fungerte dårlig. Etter en stund var den ledig, og jeg løp bort. Det viste seg at de tullingene som fisket på min plass bare hadde tatt en pause i bakken. Bokstavelig talt. Jeg tok alikevel et par kast og en ny pinne beit på. Noen gram større, men alikevel dårlig. Jeg slo av en folkelig og hyggelig prat med de to som satt å slappet av. Det var tydeligvis ikke av interesse for de. Makan til uoppdragne fluefiskere skal man lete lenge etter. Blake og Stefan var fortsatt uten fisk:)

I 18-tiden var det nok for Stefan. Regnet sto på som verst, og han frøys på fingrene. Han dro hjem. Tilfeldighetene skulle ha det til at blå himmel og vindstille kom rett etter hans avskjed. Jeg og Blake fortsatte fisket noen timer til, før vi tok beina fatt på hjemturen. Vi valgte å gå innom Baklidammen. Den lå der vakker og estetisk. Speilblank med mange vak. Det lovet bra! Dessverre var ingen av de bitevillige. Det mest spennende ved Baklidammen var en bever som svømte forbi. Vi fortsatte dermed mot Theisendammen, hvor et par kast var alt vi orket. Ingen respons. Avsluttet dagen med baconpølse på Statoil.


Spenning for byfolk