25. Mai 2010

Etter en langhelg med fisking var det i dag duket for pause i fiskinga. Vi klarte å holde oss helt til 21-tiden. Da pakket vi fiskeutstyret og dro mot Baklidammen. Alle stilte med haspel. Nå måtte jo den vakevillige fisken bite? Vi ble møtt med en sur vind og dårlig stemning. Brått forsvant vinden og fisk spratt opp hele tiden. Nå var det tro på fisk! Ingen bombe at fisken ikke var interessert? Vi byttet alle sluk flere ganger og begynte å bli bitre. Blake hadde oppdaget en dupp som fløyt på vannet. Han siktet seg inn, traff perfekt, og sveivet inn. Om ikke annet skulle han hvertfall få seg en gratis dupp. Alltid økonomisk bevisst denne Blake. Men jaggu var det ikke en liten rakker i den andre enden av duppa? Et latterbrøl som enda sitter i omgivelsene, brøyt ut av Blake. Fisken var fortsatt i live og var rundt 200 gram. Dagens høydare. Vi fortsatte fisket en liten stund til, men innså at fisken nok en gang hadde tatt innersvingen på oss. Vi begynner å tvile på egne ferdigheter nå. Fryktelig lyst på fisk nå.