Noen minutter senere var Stefan igang med sitt første kast. En kjempestor innsjø, og likevel rett over duppa mi. Jeg smilte tappert og sa "jeg flytter meg litt lengre bort jeg". Irritasjonen bygde seg opp. Ny runde med duppa. Like etter kom en spinner flyvende. Heh. Nei. Jeg flytta meg et godt stykke unna nå. Frihet. Vi fisket hver for oss en god stund. Jeg tok turen bort til Stefan. "Fått noe?" Nei, men jeg har mistet to sluker. Klassisk Stefan.
Det stod et par fine fisker like ved land. Nok til at jeg kunne lure de med fluestanga. Jeg stilte med palmygg. Men fikk ikke mange kastene før herr og fru, Tjukkesen kom med sluken sin og skremte bort all fisk som var. Ja, dammen er jo for alle, tenkte jeg. Og akkurat da kom Stefan bort. Han lurte på om han kunne få låne(!?) et par mark. Be my guest.
Vi fisket en liten stund til før Stefan innså at han ikke var noe til fiskekar, så vi dro hjem.
Vi fiskes! -Steven
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar