Vi følger to fiskebrødre, to brødre som egentlig ikke er brødre,
gjennom oppturer og nedturer på deres ferd etter storørreten.

torsdag 3. juni 2010

01. Juni 2010

Årets første sommerdag måtte jo bare nytes under åpen himmel. Blake var opptatt med jobb, så det var meg og Stefan. Stefan hadde gått så langt at han hadde vært hos Agdars og kjøpt seg en splitter ny stang. Jaggu hadde han ikke vært å kjøpt seg et par spinnere også. De var garantert fisk, som han selv sa. Ja, han er meg en figur. Vi valgte Baklidammen som base for dagens økt. Jeg hadde jo selv gode erfaringer derfra med mark og dupp, så det var mitt våpen for dagen. Jeg var ikke like sikker i dag. Det var litt for varmt i været til at jeg hadde særlig tro på bitt. Men jeg slang ut duppa alikevel.

Noen minutter senere var Stefan igang med sitt første kast. En kjempestor innsjø, og likevel rett over duppa mi. Jeg smilte tappert og sa "jeg flytter meg litt lengre bort jeg". Irritasjonen bygde seg opp. Ny runde med duppa. Like etter kom en spinner flyvende. Heh. Nei. Jeg flytta meg et godt stykke unna nå. Frihet. Vi fisket hver for oss en god stund. Jeg tok turen bort til Stefan. "Fått noe?" Nei, men jeg har mistet to sluker. Klassisk Stefan.

Det stod et par fine fisker like ved land. Nok til at jeg kunne lure de med fluestanga. Jeg stilte med palmygg. Men fikk ikke mange kastene før herr og fru, Tjukkesen kom med sluken sin og skremte bort all fisk som var. Ja, dammen er jo for alle, tenkte jeg. Og akkurat da kom Stefan bort. Han lurte på om han kunne få låne(!?) et par mark. Be my guest.

Vi fisket en liten stund til før Stefan innså at han ikke var noe til fiskekar, så vi dro hjem.

Vi fiskes! -Steven



Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar