02. Juni 2010

I dag ble jeg oppringt av Blake. Jeg var på jobb, mens han lå i senga. Han var fiskekåt. Og jeg var heller ikke fremmed for slike tanker. Han var ivrig på å teste selveste Nidelva. Jo, det kunne jeg være med på. Sekunder etterpå tikker følgende SMS inn på mobilen "glemte at jeg skulle på jobb i dag jeg, gitt". Type. Da fikk det bli en annen dag.

Etter jobb så dro jeg hjem for å se Norge - Ukraina. Det ble som de fleste vet en gedigen nedtur. Og den eneste måten å kvitte seg med en slik skuffelse på er å dra på fisketur. Stefan var ikke lysten. Han satt klistret foran sin elskede Ps3. Ja, da fikk jeg dra alene. Jeg utstyrte meg med mark og dupp. Jeg visste jo hva de var gode for. Været var 12-13 grader og duskregn. En uslåelig kombinasjon med marken. Jeg gikk oppover mot Baklidammen.

God og svett tredde jeg marken på kroken og kastet ut. Det var brukbart med vak, men ingen var interessert i marken. Kastet ut på nytt. Ingen napp. Så slo det meg. Jeg burde prøve stedet hvor storfisken stod i går. Jeg kastet ut. Etter et kvarters-tid begynte duppa å spinne rundt. Jeg rykka til, og voila! Her var det fisk. Den dro avsted med lina. En kraftplugg. Sakte men sikkert fikk jeg den mot land. Endelig skulle min nyinnkjøpte håv få fiskeslo på seg. Fisken viste seg å være litt over halvkiloen. Litt komplikasjoner med fjerning av kroken, gjorde at jeg måtte avlive fisken. Mann mot natur. En stund etter ble det mye regn, så jeg tok fatt på hjemturen. Tenkte å ta et par kast på Theisendammen, men det får bli en annen gang.

Baklidammens resultatliste for året er to fisk. Begge over halvkiloen. Fornøyd

Vi fiskes! - Steven


God og tykk, det var et skikkelig rykk